Hva er kolesterol?

Kolesteroltallet og fordelingen av LDL, HDL og triglyserid er bestemt av arvelige og miljømessige faktorer. Arvelige enderinger i kolesterolstoffskiftet, som kan gi et forhøyet kolesteroltall, forekommer relativt ofte. Den mest alminnelige arvelige formen kalles familiær hyperkolesterolemi, og svært mange av de som har denne tilstanden er ikke diagnostiserte.

Forhøyet kolesterolinnhold i blodet er ikke i seg selv en sykdom, men kan medvirke til utvikling av åreforkalkning. Det er spesielt det skadelige LDL-kolesterolet i blodet som har betydning for dannelse av åreforkalkning. HDL-kolesterolet har derimot en beskyttende virkning.

Om en person har hatt et hjerteinfarkt eller har symptomer på koronar hjertesykdom er det spesielt viktig å påbegynne medisinering så tidlig som mulig. Dette gjelder også for pasienter som har fått konstatert arvelig høyt kolesterol. Selve behandlingen er lik for kvinner og menn.

Å redusere inntaket av mettet fett og heller spise umettet fett er viktig for å endre kolesterolbalansen. Det betyr mindre av fete kjøtt- og meieriprodukter, og økt inntak av fet fisk som laks og makrell, og vegetabilske oljer og fett.

Hvordan man bruker fettet har også en betydning. Det er fint om man kan finne et alternativ til steking, men dersom man ønsker å steke maten anbefales det at man bruker rapsolje eller flytende margarin.

Har man høye kolesterolverdier anbefales det at man tilegner seg et sunnere kosthold og mosjonerer regelmessig. Dette vil føre til at det mettede fettet reduseres.

Å bevege mer på seg i hverdagen, og regelmessig utøve fysisk aktivitet man blir svett av, er gode tiltak for å oppnå en sunnere livstil.

Å endre livsstil kan for mange oppleves som en terskel og assosieres med det å måtte ofre noe. Fra å ha levd ”det gode liv” må man plutselig ta helt andre hensyn. Tenker man på den måten vil ofte livsstilsendringene ende opp som kortsiktige prosjekter, og det er lett å falle tilbake til de gamle rutinene.

I stedet for å sette i gang med overdrevne skippertak og maratonprosjekter, er det langt mer effektfullt å gjøre gradvise forandringer i hverdagen. På den måten kan tiltakene bli en del av den man er. Om man fortsatt synes det er vanskelig å gjøre de

viktige livstilsenderingene kan atferdsterapi være en måte å finne motivasjonen til å endre livsstil.

Grønnsaker og frukt innehar mange nyttige næringsemner, men også fibrer. Følger man anbefalingen om 5 om dagen, eller 500 gram – vil det bidra til en sunnere livsstil. Vegetarisk kost som rotfrukter og kålsorter inneholder mye fiber og er svært næringsrikt. Grovt brød gir også bra med fiber. Havre og rug inneholder dessuten betaglukaner, som har en direkte effekt på kolesterolverdiene ved å senke LDL-kolesterolet i blodet. Utover dette har økt inntak av vegetarisk kost andre helsebringende effekter.

Overvekt er ofte en del av syndromet, men ikke alltid. Man kan ha høye kolesterolverdier uten å være overvektig, spesielt om de høye verdiene er arvelige. Å gå ned i vekt er altså ikke nødvendigvis en av de livsstilsendringene som må iverksettes. Med tanke på at antallet overvektige stadig øker, vil en viss vektminskning ofte medføre god effekt. Inntak av mettet fett og middelhavskosthold anses som et godt tips for å opprettholde en sunnere livstil.

Mosjon er en effektiv måte å redusere kolesterolnivået på. Likevel er det mange som beveger seg altfor lite. Mosjoneringens gode effekter strekker seg lang utover eventuell vektnedgang. En overvektig person som beveger på seg er friskere og har mindre risiko for hjerte- og karsykdommer enn en slank person som sitter stille.

Det viktige er at man beveger på seg, ikke hva man gjør. Hagearbeid og husarbeid er gode eksempler på fysisk aktivitet som har mange helsegevinster.

For å øke syreopptaket og få bedre kondisjon, kreves likevel noe mer intens mosjon. Hjertet skal jobbe litt slik at man føler seg varm. Raske gåturer, dans, jogging og sykling er eksempler på gode mosjonstiltak. For å oppnå god effekt bør man mosjonere i 30 minutter hver dag, med kaloriforbrenning på cirka 1500 kalorier i uken. Det beste resultatet oppnår man når mosjonen fordeles på så mange dager som mulig. Mosjon og fokus på kolesterolverdier fører til god folkehelse.