Hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdommer består av flere sykdommer. De viktigste hovedgruppene er hjerteinfarkt, hjertesvikt, angina pectoris og hjerneslag. Innsnevrede og tilstoppede blodårer, såkalt aterosklerose, er hovedårsaken til sykeligheten. Hjerte- og karsykdommer er en av folkesykdommene som fører til flest dødsfall når vi ser på aldersgrupper samlet.³

Det har vært en nedgang på 24% i førstegangstilfeller av akutt hjerteinfarkt i perioden 2001-2009. I aldersgruppen 25-44 år er det derimot ingen nedgang i denne tidsperioden. Utover dette har det vært en nedgang i dødsfall knyttet til infarkt utenfor sykehus i alle aldersgrupper, selv for aldersgruppen 25 til 44. Men for sistnevnte gruppe har det vært en 11% økning av sykehusinnleggelser for førstegangs hjerteinfarkt. Det finnes i dag mer effektive behandlinger, og dette kan være noe av årsaken til at færre dør av infarktet. Infarktene har også blitt mindre alvorlige. Det er uansett urovekkende at disse sykehusinnleggelsene ikke har blitt færre, slik som man ser hos eldre pasienter.⁴

Et utvalg i Verdens helseorganisasjon (WHO, 2011) har vurdert risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer, basert på oppsummert forskning (WHO 2010, Ezzati 2012). WHOs rapport ble fulgt opp av Helsedirektoratet i 2013.

Dette er de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt⁵

For å forebygge hjertesykdom, vil det være gunstig med et kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk - og med begrenset inntak av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Dette er også anbefalingene fra LHL, Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke.⁶ Et hjertevennlig kosthold vil være gunstig for kolesterolnivået.

Det er noe uenighet blant forskerne om hvorvidt egg slår negativt ut på kolesterolet, men en god tommelfingerregel er å være måteholden, som med alt annet. Et måltid bestående av umettet fett og middelhavskosthold er ansett for å være godt for helsen.