Røykeslutt

Røykeslutt er en av de mest effektive tiltakene for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Tobakksrøyking er en betydelig risikofaktor som bidrar til utviklingen av disse sykdommene.
Å slutte å røyke kan drastisk redusere risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hjerte- og karsykdommer. Helsedirektoratet tilbyr ulike ressurser og støtte for de som ønsker å slutte å røyke.1

Alkoholinntak

Helsedirektoratet anbefaler å begrense alkoholinntaket for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Høyt alkoholinntak kan øke risikoen for flere alvorlige tilstander, inkludert høyt blodtrykk, hjertesvikt, atrieflimmer og hjerneslag.1


Alkoholinttak bør ikke overstige 10 g alkohol per dag for kvinner og 20 g alkohol per dag for menn (1 alkoholenhet inneholder ca. 12 g alkohol).1

Sunnere kosthold

Et balansert kosthold er grunnlaget for god helse i alle aldre. Et dårlig kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død, både i Norge og globalt.4

Ved å endre kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd, kan man redusere risikoen for å utvikle ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes.4

Kosthold ved høyt kolesterol

Hjerte- og karsykdommer oppstår i blodårene i hjertet, hjernen eller andre organer og disse sykdommene er fortsatt en av de største dødsårsakene i Norge. Kolesterolnivåene i blodet spiller en viktig rolle i utviklingen av hjertesykdom, og kostholdet vårt har stor innvirkning på kolesterolmengden. Blodkolesterolet påvirkes av maten vi spiser, og et kosthold med riktig balanse av fettsyrer kan bidra til å senke det dårlige LDL-kolesterolet med 5-30 %.3

De offisielle kostrådene2

Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede

Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider

La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag

Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt

Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett

Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses

Drikk vann!

Fysisk aktivitet

Mosjon og hjerte- og karsykdommer

For å forebygge hjerte- og karsykdom bør voksne følge Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet.1

Fysisk aktivitet kan innebære arbeid, hverdagsaktivitet, mosjon, lek, lett og intens trening og idrett. Enhver kroppslig bevegelse som øker energiforbruket utover stillesitting defineres som fysisk aktivitet, men deles inn i grupper basert på intensitet og hyppighet. Mosjon styrker helsetilstanden, og trening er planlagt aktivitet for å bedre eller vedlikeholde fysisk form. Hverdagsaktiviteter som å gå i trapper, sykle til jobb, gjøre husarbeid, leke med barn og gå tur med hunden gir helseeffekter hvis de gjennomføres permanent. Personer med nedsatt funksjonsnivå anbefales å være så aktive som mulig. Leger og helsepersonell bør fremme fysisk aktivitet for bedre helse og redusert risiko.1

Regelmessig fysisk aktivitet

Voksne og eldre bør være fysisk aktive i minst 150 minutter med moderat intensitet per uke eller minst 75 minutter med høy intensitet per uke. En kombinasjon av moderat og høy intensitet er også anbefalt.1

Aktiviteten kan deles opp i bolker på minst 10 minutters varighet. Økt dose gir større gevinst, og for ytterligere helsegevinster bør voksne og eldre utøve inntil 300 minutter med moderat fysisk aktivitet i uken, eller inntil 150 minutter med høy intensitet. Øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper bør utføres to eller flere dager i uken. Det er også viktig å redusere stillesitting.1

Gode råd for å komme i gang

1. Finn en passende treningsform

Velg en treningsform du liker og som passer til din hverdag. Er treningsformen lett tilgjengelig – kan det gjøres hjemme, i hagen eller i nærområdet? Eller kanskje krever det utstyr, en bane eller lignende? Kan du gjøre det alene og/eller sammen med andre? Hvor mye tid kan du realistisk sette av til å trene?

2. Kom godt i gang

Start ikke for hardt. Planlegg i forhold til dine evner. Det er ofte en god idé å starte rolig – så kroppen kan følge med. Du kan alltid øke aktiviteten både tidsmessig og belastningsmessig når du føler deg klar. Det er viktig at du har noen suksessopplevelser i starten. Deretter kan du alltid sette deg flere og mer krevende mål – hvis du ønsker det.

3. Tren med andre

Å trene sammen med andre kan være en fordel. I tillegg til samværet kan det motivere deg til å trene og trene oftere. Å være flere sammen kan gjøre det lettere å komme i gang og fortsette med treningen.

4. Prioriter treningen

Velg en treningsform du liker og som passer til din hverdag. Er treningsformen lett tilgjengelig – kan det gjøres hjemme, i hagen eller i nærområdet? Eller kanskje krever det utstyr, en bane eller lignende? Kan du gjøre det alene og/eller sammen med andre? Hvor mye tid kan du realistisk sette av til å trene?

5. Tren som en naturlig del av hverdagen

Tenk trening inn i dine daglige gjøremål. Ta sykkelen til jobben eller når du skal handle. Gå en tur med familien i stedet for å se på TV sammen. Gå av et par stopp før du skal av bussen eller toget, og gå resten av veien. Du kan også øke tempoet på en del av gåturen din, så du får pulsen opp.

6. Gjør det gøy å trene

Bruk en skritteller for å holde styr på hvor mye du beveger deg (de fleste mobiltelefoner har innebygd skritteller). Det finnes også flere apper til smarttelefoner som du kan bruke for å gjøre gå- eller løpeturen mer spennende. Det kan for eksempel være en treningsapp med lydcoach som guider og motiverer deg. Du kan også lytte til en podcast eller lydbok som kan hjelpe til med å gjøre turene mindre kjedelige.

Informasjonen som gis her er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgivning av lege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Du forlater nettstedet

Du forlater dette nettstedet og går inn på et annet nettsted.

Amgen er ikke ansvarlig for innholdet og/eller for å adoptere slikt innhold på dette nettstedet.

Gå tilbake Fortsett Du forlater nettstedet
Back to Top